I begynnelsen av april 2008 fant jeg en ekstra blank og fin tikrone blant vekslepengene, og tittet litt nærmere på den. Normalt skal portrettet av Kong Harald på den ene siden, og titallet på den andre siden, stå samme vei. Men denne mynten var tydelig annerledes enn en normal mynt, siden disse to motivene sto omtrent motsatt hverandre.

Et par dager senere var det medlemsmøte i Vadsø Filatelistklubb, som er en forening for både frimerkesamling/ filateli og myntsamling/numismatikk. Der var det et annet av medlemmene som tilfeldigvis også hadde en tikrone med feil stilling av motivene på for- og baksiden. I likhet med den jeg hadde funnet, var den blank og fin og så godt som ny, men den hadde motivene i en noe annen vinkel i forhold til hverandre enn den første. Begge var fra 2001.

Dette utløste en større jakt på tikroner fra 2001 med usirkulert utseende, og i perioden fra slutten av april og til midten av mai 2008 ble det funnet over hundre slike, og nøyaktig 100 av dem ble undersøkt nærmere. Kvaliteten varierte noe fra begynnelsen til slutten av perioden, da myntene etter hvert bar preg av å ha gått gjennom tellemaskinen noen ganger.

Av de hundre, var det 36 mynter med vinkelfeil: 3 stykker med 3-4 graders vinkel, 1 med 13 grader, mens de øvrige 32 var nokså jevnt fordelt mellom 100 og 238 grader.

Målingen av vinkelfeilene var ikke matematisk nøyaktig, men ga et tydelig bevis for at det her var snakk om et antall mynter med tilfeldige pregefeil.
Dette var ikke en såkalt variant, som har samme, uforandrede feil fra mynt til mynt. Noe som for eksempel er tilfellet med den svenske tikronen fra 1991, der det fins et ganske stort antall mynter preget med samme feil fra mynt til mynt: Kongeportrettet og titallet står motsatt hverandre, det vil si dreid 180 grader, og varianten kalles på svensk for ”huvud nedåt”.

Vi spurte Myntverket hvordan feilen kunne ha oppstått, og fikk svar i en e-post i april 08, der fenomenet ble forklart slik:
“Dette kan skje hvis stempelet har løsnet under preging. Det kan da vri seg (noe som er meget sjeldent). Hvis ikke operatøren har vært nøye nok med å sortere ut alt som er preget feil vil dette komme ut. Vår AQL-verdi (Acceptable Quality Level, min anm.) på dette punkt vil vise hvor mange slike feil som er tillatt i forhold til antall preget. Det vil forekomme i en masseproduksjon, og vår kvalitetssikring som baserer seg på AQL-verdier vil vise sannsynligheten for hvor mange feil som er tillatt av denne type. Det er ikke enestående for Mynta at stemplet vrir seg under produksjon. Dette er kjent i alle myntverk.”

Det var allikevel bemerkelsesverdig at det på samme sted og til samme tid dukket opp et ikke ubetydelig antall mynter med tilfeldige pregefeil hele 7 år etter produksjonstidspunktet. Siden myntene i vårt materiale var nær usirkulerte, må det bety at flere av Norges Banks originale ruller fra 2001 er blitt tatt hull på – og myntene satt i sirkulasjon – i Vadsø i 2008.

Muligheten for det er langt på vei bekreftet av Norges Bank i en e-post fra april 08:
“Vi har depoter som er driftet av NOKAS, og som forsyner bankene med kontanter.
Ved disse depotene vil det være en treghet i systemet før nye mynter kommer i sirkulasjon. Myntene resirkuleres, og det blir ikke levert ut nye ruller dersom depotene har resirkulerte ruller på lager. Dette gjør at det kan ta en del tid før nye ruller blir satt i sirkulasjon.”

I det halvannet år som er gått siden funnet ble gjort, har klubbens medlemmer hatt øynene åpne, og samlet feilpregete tikroner fra 2001. Disse dukker fortsatt sporadisk opp, og lar seg stadig skjelne fra mengden av vekslepenger i vanlig sirkulert kvalitet. Fem av klubbens medlemmer besitter nå på sommeren 2010 til sammen 83 mynter med feilpreg, samtlige mellom 0 og 238 grader.

Dersom det er noen andre som har funnet slike mynter, og særlig mynter der vinkelen er mer enn 238 grader, hører jeg gjerne fra dere, for eksempel i form av kommentarer her på tråden.

Her er noen tikroner med feilpreg. Øverst er fire mynter lagt med myntsiden (titallet) rett vei, slik at feilene på de nederste fire kommer tydelig fram.
Vi ser at kongeportrettet er dreid i forskjellige vinkler i forhold til myntsiden.

Svaret fra Myntverket er blitt noe beskåret ovenfor. Her er den riktige versjonen:

Vi spurte Myntverket hvordan feilen kunne ha oppstått, og fikk svar i en e-post i april 08, der fenomenet ble forklart slik:
”Dette kan skje hvis stempelet har løsnet under preging. Det kan da vri seg (noe som er meget sjeldent). Hvis ikke operatøren har vært nøye nok med å sortere ut alt som er preget feil vil dette komme ut. Vår AQL-verdi (Acceptable Quality Level, min anm.) på dette punkt vil vise hvor mange slike feil som er tillatt i forhold til antall preget. Det vil forekomme i en masseproduksjon, og vår kvalitetssikring som baserer seg på AQL-verdier vil vise sannsynligheten for hvor mange feil som er tillatt av denne type. Det er ikke enestående for Mynta at stemplet vrir seg under produksjon. Dette er kjent i alle myntverk.”

Kanskje vil min kommentar føles litt “fornedrigende”, men den er ment som det motsatte !!
Etter å ha fått oversendt lenken hit, fra min venn O2, sendte jeg den til en myntsamlervenn her i Larvik.
Han hadde ikke hørt om deres oppdagelse, men sier at tilsvarende mynter har vært omsatt i myntmiljøet i Larvik. Da etter at de hadde dukket opp i vårt nærmiljø.
Vi kan nok ikke brife med deres “gullfunn”, men la meg si det slik, Vi gleder oss altså her nede også =;)

Det er udelt positivt å få høre om status i Larvik. Er det noen som kan anslå hvor mange slike mynter som er funnet der, og hvilke feilvinkler de hadde?
Jeg legger ved et bilde som viser at en slik feilpreget tikrone har vært ute på nettauksjon (selger fra Skjetten) med utrop 250 og sluttdato 8.9.2008 uten å bli solgt, deretter utrop 225 med sluttdato 4.12.2008 (bildet), også da uten å bli solgt.
Utover dette kjenner jeg ikke til at en slik mynt har vært ute på noen offentlig auksjon. Men det vet muligens leserne av denne tråden mer om?
For øvrig var det en ren tilfeldighet at så mange nær usirkulerte feilpreginger dukket opp i Vadsø i 2008. Det skyldtes dessverre ikke spesiell dyktighet fra vår side her i den lokale klubben.

Takk til Aage som startet denne tråden!

Fra mine barndomsdager i Vadsø har jeg tatt vare på noen russiske sedler jeg byttet til meg fra en kamerat som bodde i Damsveien, – trolig mot en oransje eller blå kronesis fra Ballo-kiosken, – eller kan hende et Prærieblad fra samme sted? (Akkurat hva jeg ga i bytte, husker jeg ikke lenger.)

Det er fem sedler.

De to eldste er på henholdsvis 500 og 1000 rubler, fra 1918, og med tsardømmets dobbeltørn sentralt plassert.

To andre er på 250 og 500 rubler, fra 1919, men nå overstrødd med kommunistiske symboler, og pamfletten “Proletarer i alle land, forén dere!” gjengitt på et utall språk.

Den femte er en 1-rubel fra 1938. Her er framsiden prydet av en mannsperson med vernebriller på panna. På skuldra bærer han et eller annet som jeg ikke helt klarer å identifisere. Er det et maskingevær eller en landmålekikkert?

Det som imidlertid irriterte meg den gang, var at jeg ikke greide å få min kamerat til å selge meg også en annen seddel han hadde, nemlig en 10(?)-rubel fra 1910. Denne var langt mer fargerik enn de andre, og – slik jeg husker det – overstrødd med keiserlige symboler, – nærmest som et kunstverk.

Ja ja, – det var den gang. Senere hen har jeg selvfølgelig funnet igjen disse sedlene på nettet, – på websider som leksikaliserer gamle betalingsmidler. Så det er ikke noe mystisk ved dem.

Men det som trigger min nysgjerrighet, er hvordan disse sedlene havnet i Vadsø, slik at de kunne tjene som byttemidler mellom to guttunger på slutten av 1960-tallet?

De to eldste er altså fra 1918, og dekorert med tsaristiske symboler. Man kan naturligvis tenke seg at de var betalingsmidler fra russiske pomorhandlere, og som ble verdiløse etter den kommunistiske maktovertakelsen. Men oktoberrevolusjonen fant jo sted i 1917, altså året før disse sedlene ble utstedt!(?) Hvordan kan dette henge sammen?

Enda mer besynderlig med de to sedlene fra 1919. Hvordan havnet de i Vadsø? Jeg vil anta at 750 rubler var et betydelig beløp på den tiden? Noen i Norge har altså tatt i mot disse pengene fra noen på den sovjetiske siden, som betaling for noe som har vært av stor verdi for betaleren. Og mottakeren har tatt vare på dem, kan hende ut fra en overbevisning om at de ville være solide betalingsmidler også i fremtiden?

Og 1-rubelen fra 1938? Hvordan havnet den i Vadsø? Vel,.. Uten å vite noe spesifikt om dette, har jeg likevel en personlig teori. Moren til min lekekamerat – han jeg byttet til meg sedlene fra – var opprinnelig fra Kiberg. Forfatterne Kjell Fjørtoft, Alf R. Jakobsen og andre har sannsynliggjort at det fortsatte å være omfattende kontakt mellom folk i Nordøst-Varanger og norskættede bosettere på Kola – særlig i været Tsyp-Navolok – uavhengig av den russiske revolusjonen, som i prinsippet forbød slikt samkvem. Denne kontakten fortsatte helt fram til siste verdenskrig, og etter enkeltes mening også i atskillige år etter krigens slutt.

Slik jeg husker min lekekamerats mor, vil jeg anta at hun kan ha vært midt i tenårene siste halvdel av 1930-tallet. Og ville det ikke da være naturlig at pappa ga henne en liten souvenir, etter at han, som fisker fra Kiberg, hadde vært på en liten “langtur” over til de “norske” værene på Fiskerhalvøya? Det tror jeg. Jeg ville i hvert fall ha gjort det, om jeg var i hans sted. Og en vakker liten 1-rubel ville vært en fin gave til en ung pike, som hun kunne ta vare på sammen med pressede blomster og hilsner fra venninner i sin minnebok.

Jeg tror det kan henge slik sammen. Men jeg vet det jo ikke. Jeg bare spekulerer…

Med dette fine bidraget fra Jan-Erik, kan vi kanskje få til en levende tråd med mange flere uvanlige og/eller interessante mynt- og seddelhistorier.
Jeg har ikke så mye greie på de norsk-russiske forbindelsene på den tiden, men jeg tror ikke de ble helt brutt før godt ut på 1920-tallet i hvert fall. Her må noen av våre venner i Vardø kunne hjelpe oss..
Det fins en del sedler fra slutten av 1800-tallet også, vet jeg, blant vardøværingene, så man må tro at flertallet av russiske sedler i Øst-Finnmark stammer fra nettopp Pomortiden.

Heia Jan-Erik.
Syntes at ditt innlegg va flott så æ tænkte at du kanskje kunne ha glede over å se igjen noen bilder av Tsarens sedler, kanskje kjenner du noen igjen:)
Sedlene er utrolig detaljerte og fremstår som rene kunstverkene, nesten som persiske tepper med flotte motiver. Håper scanninga står mæ bi og at filene ikke blir for tunge – om så er tilfelle så får æ laste inn over flere omganga…

Her kommer resten – 100 rublan blei for svær til å komme inn i lag me småsedlan:)

Bra, Arne!

Det var 10-rubelen nederst til høyre i første bildesamling jeg forgjeves prøvde å bytte til meg fra min kamerat i Damsveien. Jeg kjenner den igjen! :-)

Flott med slike prektige sedler her på tråden.
Til orientering har vi enda en tråd for pengeseddelinteresserte på Østbloggen
Der ser vi også mer enn gjerne flere sedler, både gamle og nyere, med eller uten ledsagende historie.

Jeg beklager at linken ikke ble blå, men den er klikkbar: Klikk på “Østbloggen” i kommentaren ovenfor.

Hundrerubelseddelen måler for øvrig 121×260 mm, bare så det er skrevet.

Det e sønnen min sine rubla æ har scanna inn, å håpe æ tilgis for at æ ikke spurte om lov:-) Nån av sedlan stamme ganske sikkert fra “rubelskatten” som dukke opp i Kiberg for nån år sia, den som desverre ikke ble fanget opp av vernemyndigheter men spredt for alle vinder. Ser ut til at nån av sedlene aldri har vært i sirkulasjon og det e jo litt spesielt på over 100 år.
Om nån av dokker kjenne historien bak “rubelskatten” fra Kiberg ville det vært arti å høre mere….

Det er virkelig flott at du legger ut bilder, og samtidig etterlyser nettopp slike historier som den om rubelskatten, som vi gjerne vil ha fram her på Origo. Kan ikke du fortelle oss det du vet om den så langt?

Ja, dette med “Rubelskatten” var interessant! Har ikke hørt om den. Fortell, fortell, dere som vet noe!!!

Man skulle kanskje ikke brukt begrepet “Rubelskatten”, slikt skape jo forventninger for både unge og tilårskomne skattejegere samtidig som det kan være vanskelig å leve opp til.
Hørte første gang om denne “rubelskatten” en sommer æ va hjemme i Vardø for få år siden. Klare bare ikke å erindre kæm som fortalte mæ den historien, men det må være en som kjenne mæ å derved vet at æ e interresert i lokalhistorie å goe historia generelt (presenilitet e vel desverre ikke så uvanlig for gutta midt i 40-årene, eller ka du sir Aage?).

Uansett så va nu historien den at det va ei gammel dama som hadde vandra heden i Kiberg, og hjemme hos ho hadde dæm funne store mengda rubla fra før revolusjonen. Han som fortalte historie til mæ nevnte navnet som va ukjent for mæ, men æ sku mene at æ spurte han Steinar BJ i ettertid og at han kjente til det navnet.
Akkurat kommen hjem fra jobben i skrivende stund og underkaste guttungen et småskjærpa avhør for å forsikre mæ at æ ikke lyg til dokker. Han kan fortælle/ bekrefte at han også har hørt det samme fra en annen kilde i Vadsø.

Skulle gjerne fått vite mere om denne historien, at det har gått strie strømmer av rubler gjennom Kiberg under Pomortiden og faktisk nokka i ettertid e jo ingen hemmelighet.
Men at en betydelig sum av usirkulerte kontanter blir liggende i en liten fattig bygd gjennom en revolusjon som fratar pengene all verdi som kapital, og som preges til de grader av både “varm- og kald” krig e for mæ ei gåta.

Det va egentlig det lille æ vesste samt en del andre tanka om saken, skulle gjerne sett slutten på denne historien og nytt den i lag med Tsarens sedler.

Hei!
Det var ikke en gammel dame som gikk bort, men en gammel mann. Og rublene havnet hos Det Hvite Hus i Vadsø som har disse rublene til salgs.
Det kan ikke regnes som en “Rubelskatt”, men det var en anselig bunke med rubler som havnet i Vadsø.
Hilsen
Steinar Borch Jensen

Rydda opp etter min gamle tante for en 30 år siden. Der fant jeg en del rubel og noen mynter fra Tyrkia, datert 1837. De har aldri vært lenger en hva en 5 hk Alda i en sjark kunne frakte dem. Kommer tilbake til dette. Jeg var heldig å besøke Murmansk i 60 årene, fotball. I den anledning har jeg en masse pins. Fantastisk fine, emaljert og forteller en historie. Bytta dem til meg med noen pakker TOY. Noen som har slike ?

Jeg må fortelle litt om en privat “rubelskatt” av nyere dato.

Da jeg mønstret på som cruise-lege i 1978, var seilingsplanen klar i forveien. Skipet skulle til Leningrad, og senere til sammen 8 ganger til hvert av stedene Odessa, Sochi og Jalta.

Ergo bunkret jeg rubler i god tid i forveien. Jeg ble tipset om en bank i København som hadde slike i bøtter og spann, angivelig kjøpt inn fra Aeroflot-piloter og andre rubelmillionærer. I banken fikk jeg kjøpt en hel liten rubelformue til DKK 1,20 pr rubel.

Så viste det seg at skipets offiserer fikk påspandert det meste i de aktuelle havnene, og det var derfor ikke fysisk mulig å bruke opp alt av rubler.
Enda jeg fikk med meg hele frivakta på land på den siste rundturen i Svartehavet, og vi bar oss skakke på sjampanski, som vi tok ombord. Det var så mye at vi aldri klarte å drikke det opp, søtt som det var.

Vel, poenget er at jeg fortsatt har liggende rester av rubelskatten:

1-, 3- og 25 rubler. Sedlene er i nummerorden, og med andre ord så “bankfriske” som det går an.

For moro skyld vil jeg legge til at sedlene ble vurdert av dertil egnet myndighet i forbindelse med en annen, litt kjedelig, sak i 1983.
Men jeg fikk dem tilbake, siden alle visste at den som hadde noe muffens på gang med russerne, slett ikke hadde dunger av rubler liggende. Nei, da var det dollars man burde se etter!

Jeg nevnte , for noe tid siden, at jeg fikk en masse pins av russiske ungdom etter en fotball tur til Murmansk i 60 årene. Legger ved et bilde av disse, utrolig hvor drøy en pakke Toy var på den tiden.

Denne mynten ble for så vidt også funnet i Vadsø, den lå i postboksen her en dag.

Der lå den fordi den like før var blitt kjøpt hos det ærverdige auksjonshuset Bruun-Rasmussen i København.

Christian den 4., 1 krone 1624

Bokstavene R F P betyr Regna Firmat Pietas (Fromhet styrker (konge)rikene).
Vittige tunger i samtiden hadde selvsagt sin egen tolkning: Riget Fattes (mangler) Penge.

Dette er den første krona, og på storebroren, 2-kronestykket, var det for sikkerhets skyld preget inn på mynten at dette dreide seg om selveste CORONA DANICA = Den danske krone.

I mangel av 2-kronemynt å skanne inn, vises her faksimile fra Holger Hede, Danmarks og Norges Mønter.
Denne tokronen var en mektig mynt, med diameter på ca 45 mm, og sølvinnhold på 32,5 gram.

Sølvet i mynten hvor kom det fra? Kom det fra gruven i Kongsberg? Eller kanskje det kom fra da den kongelige sjøkaptein Jens Munk, i 1615 dro opp langs Norskekysten. Det var kommet melding til København om at den farlige piraten Jan Mendoza var å herjet på Færøyene. Jens dro avgårde med datidens største orlogsfartøy “Victor”. Jens fulgte etter i kjølvannet forbi Vardøhus og helt inn i Kvitsjøen. Der ble Jan Mendoza fanget. Resten av piratene ble bundet to og to å måtte gå planken. Da da de seilte vestover forbi Nordkyn så de mastetopper inni Laksefjorden. Det gikk ikke lang tid så var hvaloljen som Baskerne fra Biscaya hadde produsert i Tømmervika, konfiskert. Hvaloljen, gull og sølvkistene fra piratene, gjorde Christian IV til en rik konge.

En flott historie om Jan M!

Sølvet i mynten kan godt tenkes å ha kommet fra Kongsberg.
I 1624 lot kong Chr.4. nemlig prege noen andre mynter av det første sølvet fra gruvene der.

Hvordan det gikk til at jeg en gang kjøpte en av disse myntene, en 4-dobbelt speciedaler, kan dere lese om her

Siden vi har diskutert gamle, skikkelige sølvmynter, må det nevnes at det i nåtiden preges store “mynter” med sølvinnhold på en unse, beregnet på samlere og investorer.

New York Times melder i dag at man, for eksempel i Utah, ønsker å bruke slike mynter som gyldige betalingsmidler, basert på børsprisen til enhver tid på en unse sølv. Les mer her

Hvis noen har tatt seg bryderiet med å lese helt hit, er det kanskje av interesse å lese litt til om mynter her