Husker godt den tiden da Gunnariplanen var aktuell. Det var en del folkemøter og demonstrasjoner i byen. Sinnene var mange ganger i kok.
Husker at overlege Baltzersen, er litt usikkert hvordan navnet skrives, var en ivrig forkjemper for Gunnariplanen. Demonstrasjonstoget som skulle inn i bystyresalen ble stoppet av politimester Gisle Janke.
Det holdt på å bli håndgemeng mellom overlegen og politimesteren. Vil ikke si hva som ble utvekslet mellom disse to, dette passer seg ikke på trykk.
Det var store oppslag i avisene. Jeg husker vi ble sammenlignet med Kypros, der var det også uroligheter, men på en litt annen måte. Willy Wilhelmsen var også en av pådriverne for Gunnariplanen, samt Cæsar Nicodemussen. Vi ungdommer sparte mange penger på folkemøtene, de var morsommere mange ganger enn å gå på kino.
Men så fikk vi endelig den undersjøiske tunnelen. Man følte seg nok friere da en kunne reise og komme når det passet. Men savnet av den sosiale praten man fikk når en reiste med ferga, var merkbar.

Jeg vill ikke tilbake til tiden med ferga, men jeg husker godt det sosiale ved å stå i fergekø vi satt ikke i bilene og ventet på at ferga kom tilbake men møttes ved en bil hvor de fleste samlet seg. Samme var det når vi kom ombord selv om turen bare tok 10 minutter måtte vi ned i salongen og prate med folk.
Mange ganger var det folk du ikke hadde kontakt med i hverdagen,ombord i ferga var alle Vardøværinger og praten gikk, det skulle vært skrevet bok om alle de “helt sanne” historiene som ble fortalt ombord.

1963 Vardø Yrkesskole på klassetur til kiruna det gamle fergeleiet nedenfor lushaugen var ennå i bruk, som det ses på bilde var køen lang ferga tok 8 biler så det tok sin tid. Bil nr 1 i køen tillhørte lærer Scrøen og var en opel kapein den var så rom at vi hadde neste like mye olje som bensin med oss og den måtte ha hjelp for å komme opp de bratteste bakkene, Bil nr 4 tillhørte lærer Isaksen ukjent merke ikke en spesiel behagelig bil å dra på langtur med.
De unge herrer som koser seg i sola og venter på ferga er fra venstre, Bjørn Esaiassen, Håkon Følstad, Roy ulle, Einar Henriksen, Håkon Bauna tar bildet og Leif Asbjørn dørme står ved bilen til Scrøen.Skagen er ikke utbygd ennå det var vel ikke før midt på 70 tallet det skjedde.

!bilde 959491den siste bil i køen med hvitt tak er en tanus 17 m det var 2 biler som var lik i byen den ene tillhørte Akselsen og den andre Tryggeset.

Det er nok mye av det sosiale som er forsvunnet med overgangen til vår moderne tid. Jeg husker også ventingen på fergekaien, spesielt fra Svartnessiden hvor det var en enormt lang sandstrand hvor vi barna kunne springe og løpe mens vi ventet på fergen. Husker jo også at fergen gikk kontinuerlig når det trengtes. Og alle de “særingene” som jobbet på fergene. Mitt første fergeminne var fra kaia i Østervågen med Skipper Larsen og Tore Valle. Jeg tror jeg har et eller annet bilde hjemme fra den tiden. Men da var det ikke biler som ble fraktet, kun folk og fe. Og så er jeg såpass opp i årene blitt at Thorsen fra Smelror og den lille sjekta hans er også svakt i minnet.
Vi gikk ombord på den gamle steinkaia med nedkjørsel ved Lushaugen museet.
Pussig hvor sterkt minner fra min barndoms grønne dal sitter. Jeg var livredd for det store sorte steinene som alltid var såpeglatte av grønske. Kunne ikke være gamle karen da, la meg tenke, det må ha vært på slutten av 50 tallet.
Og nå mens jeg sitter her foran pc en og minnes så åpnes det irrganger i hukommelsen og forteller at like ved den gamla-riktig gamle fergekaien som nevnt ovenfor var det ett sted hvor pappa var med på en mineulykke under krigen. De kom på land etter å ha vært på fastlandet og måtte gå i flokk og følge fordi området var minert.
Pappa fortalte at han var nr 4 i rekka. Foran gikk det 3 tyskere som skulle geleide de sivile trygt gjennom minefeltet.
Første soldaten gikk på en hopp mine og fikk revet av seg en fot og forblødde. Nr 2 og 3 tysker ble skadet og fattern fikk en splint i skulderen. Splinten ble aldri funnet, men arrret hadde han hele livet igjennom.
Det var ikke noe utslagshull etter splinten, mener at pappa fortalte at han hadde fått røntgen gjennomlysning, men det var ikke noen splint å finne.

Dette satt dypt inne i en guttunge og jeg var veldig opptatt av at han var blitt såret under krigen.
Jeg sprang på åskanten ovenfor steinkaien ( det var lenge før husene ble satt opp, en plass omtrent der Yngvar Johansen og Perry Eliassen bodde) og lette etter tegn på en mineeksplosjon.
Så sitter jeg her og leter gjennom nettet for å finne et foto fra området jeg skriver om. Så dukker det opp som på bestilling fra Håkon et bilde som viser omtrentlig samme plass. For en timing! For en fantastisk oppfinnelse internett er!
Jeg var hjemme sommeren 2006 og kjørte i timesvis frem og tilbake og trettet ut min kone og datter med barndomsminner. Men nede ved fergekaien og der hvor pappa ble skadet, der var jeg ikke. Synd!.

Håkon. Bil nr 4 tilhørende Isaksen- er det ikke en Anglia?

I mine år i Vardø var det alltid M/S Bussesund som pendlet over sundet. Dette var altså i årene 1968 -72. Mener å huske at det også var en reserveferje som var mindre. Husker den ble brukt ifm at russerne hentet folk fra Vardø til til skipet som senere dro til Nord-kalottkonferansen i Tromsø det året. Det pussige var at jeg traff M/S Bussesund igjen på strekningen Brekstad – Valset da jeg flyttet til Ørlandet i 1984. Her er et bilde fra våren 1969 og vi er vel ved ferjekaia i Vardø – på fjæra-sjø!

Bengt, Det var et engelsk merke og det var totakts motor så den putra lystig avårde å røykla veien når han gassa på litt.Angliaen på den tiden hadde en karakteristisk form og var lett å kjenne igjen

Den hvite bilen, nr.3, ser ut som en Anglia.
Og den lille ferga som Otto nevner, het den ikke M/F Domen, mon tro?

Et ørlite sidespor: Den hvite bilen; Ford Anglia – var ikke det bilens fulle navn? Mener å se flere kjente bilmerker; er de russiske? Volga? Eller Volvo PV? Morris, Vauxhall? Broren min (f.1954) og jeg pleide, som småunger, å sitte ved veikanten om somrene og skrev opp alle registreringsnumrene og bilmerkene som passerte E6 på sørsiden av Varangerfjorden:-))Det var datidens “fritidsklubb”, man måtte finne på ting sjøl…

Siden det er mest Vardøværinger på denne siden så har jeg en historie til om ferga. Her ser vi unge Bauna på mc,iført alt av sikkerhetsutstyr Bildet er tatt på servisekaia til AArsæter med trandamperiet i bakgrunnen, det var en fin vår og sommer det året.
Jeg var ofte på tur til Skallelv i helgene, og da var det som Aage sier M/F Domen som trafikerte, og som det er nevnt før så var det problemer ved fjære sjø da tok de ikke biler fordi fergeplatten ikke nådde ned på fergedekket.
Men det gikk greit med MC jeg kjørte ombord på en brei planke, når det var fjære sjø gikk ferga ofte inn til kaia i østervågen og da ble sykkelen heis på land med en kran som sto på kaia. Det var en ferge de kalte for strykjernet, er det noen som husker noe om den?

Tror nok det var Domen som traff russerbåten litt forkjært slik at det ble en liten skade. Er ikke sikker på om de fikk reparert skutesida og kom seg til Tromsø på den turen. Dette må ha skjedd på høsten i 1968.
Håkon, ikke er det Jawa CZ og heller ikke Tempo du sitter på. Tror ikke det er noe engelsk heller – er det en DKW kanskje?

Ferga laget et ganske stort hull i skutsia, men det var over vannlinja rorhuset på domen ble slått løs en så ned på bildekket igjenom gulvet i rorhuset.
Russebåten slapp ned en stor presenning for å skjule skaden og bak der jobbet de i flere timer med å sveise igjen hullet.Alle gjester ble fraktet rimelig rask i land er ikke sikker på om russen ordnet transporten selv eller om det var en annen båt tilgjengelig.Ferga tok med noen pasasjerer før den gikk til østervågen og fortøyde. det var natt før de var ferdig med reprasjonen og de lettet anker og gikk ut av sundet mot sør og det vi så var at de sto rett mot russekysten.Jeg var ombord i ferga da den traff russen.
Jeg kjører en MZ 125 ccm er ikke helt sikker men jeg trur den var italiensk.

Verden er ikke stor Håkon, tenk å treffe folk som ikke bare husket, men som var tilstede den gangen i Bussesundet. Jeg mener å huske at jeg kunne se deler av dette skuespillet fra andre etasje i Per Larssensgt 1 B og at russen lå litt nord i sundet.
Italiensk motorsykkel i Vardø på den tida, det var ganske spesielt – det må jeg si!
Italienerne hadde jo Moto Guzzi og Ducati, spesielle motorsykler med sint motorlyd.

MZ var nok ett Øst-Tysk motorsykkelmerke. Mektig populært en tid også i Vestfold. Husker bl.a. flere med sorte og hvite tanker.
Produsenten mener jeg var Motorenwerke Zschopau i byen Zschopau.

Takk skal du Jan Einar, dette var et motorsykkelmerke jeg ikke hadde hørt om før!

Gutter og Randi :)! Og Velkommen J E Bredal til vår krets. Du har vel meldt deg inn?

Jeg husker at det var en ferge til foruten Bussesund og Domen. Dette var en vikarbåt som frekventerte den muntre by ved Bussesund. Men i farta kan jeg ikke huske navnet.
Mente ikke å fortelle at jeg er i farta, ikke på en torsdags kveld.

Det var jo en munter historie det som skjedde med kollisjonen mellom ferga og den russiske båten. Men i Vardø er det lett for at 1 fjær blir til 5 høns, så jeg skal ikke komme inn på akkurat den historien, tror jeg.

Til Håkon! Man kan jo se at du var en stilig kar i dine unge dager. Det blir som Oluf sa engang i Vardø: " Når æ ser utover salen her på alle de gamle kjærringan, så lurer æ på hvor alle de flotte jentan e blitt av "!

Til en liten sak: Jeg har skrevet litt om Bjarne Smeby og 1. mai 1945 i Karasjok. Noen som har tilleggsstoff om dette? Noen som kunne ha tatt seg en tur til Kongo og hørt litt med han?
Jeg har sendt kopi av artikkelen til han, men skulle så gjerne ha hatt noe fra den kanten. Han sitter jo inne med enormt mye kunnskap.

Jan Einar. takk for at du frisker opp hukomelsen den er litt uggen innimellom.
Jeg var inne på Finn.no men det merke er ikke å finne der dette var en 62 modell.

Vardøs første bilferge Silsand.
( jeg har ennå ikke mestret skanningens kunst til fulle, beklager at bildene med underliggende tekst ble så små. )

Tatt fra Yngvar Skotnes sin artikkel i Årbok for Vardø 1983.
" Fra motorsnekke til tunnell " Utdrag:
" Vardø har gjennom årene hatt et utall av ferger. I 1936/37 kom ei Arendalssnekke til Vardø som ferge, før den tid rodde folk fra Smelror og Svartnes passasjerer over sundet, dette fortsatte i mange år etter krigen. I slutten av 40-åra kom to engelske snellbåter. Den ene " Årøy" hadde overbygg. Den forliste ved Kiberg i januar 1957. Mannskapet reddet seg iland, men gods og post gikk tapt. Høsten 1957 kom “Jeløy 1” ( også kalt " Komagen" ). Flere avisinnlegg fra den tidea forteller om ei ikke sjødyktig ferge. Rundt 1960 ble en fiskebåt, " Svartnes", satt inn i trafikken. Til 650 årsjubileet i 1959 fikk Vardø sin første bilferge og 22.desember 1982 ble ferga avløst for godt av tunnelen.
Fergeleiene for bilfergene ble lagt ved Lushaugen og i Svartnesbukta. Sjøl om de første fergene var avhengige av flo og sjø for å kunne ta biler, var de likevel et stort fremskritt. Men med bilferge og privatbilismen ble et gammelt problem forsterket- fergekøene.
Folk kunne stå i timesvis for å komme seg over sundet. Først i 1968 fikk Vardø permanente fergeleier, ei skikkelig bilferge og vinterveg over Domen. Før den tid var Vardø isolert halve året. Inntil 1968 var det en større parkeringsplass og kafe på Svartnes. Med ei skikkelig bilferge falt grunnlaget for disse bort.
Når det gjelder fergetrafikken over Bussesundet er det to navn man vanskelig kommer utenom: Skysskar Thorvald Thorsen, Smelror og fergeskipper Henrik Larsen. Førstnevnte satte folk over Bussesundet i en mannsalder, først med sjekt, senere med motorsnekke. Larsen begynte i FFR i 1952 og sluttet i november 1973 bare 14 dager før han døde. Begge disse står som symboler på fergeskyssen over Bussesundet ". Alt dette klippet ut fra årbok for Vardø 1983 og artikkelen er som nevnt ovenfor skrevet av Yngvar Skotnes.

I de senere år var det en avløsningsferge som het Rognsund. Kan det vær den du mener, Bengt?
Med det samme: Det var flott det om Smeby! Jeg la derfor ut noen ferske bilder fra Karasjok, så dere skulle se hvordan det ser ut der i dag.
Når det gjelder det minetekniske ved ulykken, fins det nok en del viten. Vi får se om den kan hentes ut etter hvert.

Rognsund. Stemmer. Du har bedre hukommelse enn jeg.

FLott mht Karasjok ulykken. Den satt dypt inne hos Smeby.

sån ser fergeleit ut i dag.
ikke nå pent!

både det gamle å det nye er rasert av vær og vind!

Takk for fine bilder Thorbjørn S, jeg har tatt noen fine torsker på den moloen der. Enig i at moloen er et trist syn, men sjøen er jo fantastisk klar og fin!

Krystall klart vann!
Det skulle ha vert tatt vare på! men dæm venter nok til det er helt ødelakt før det er vært å legge arbeid i det!

Takk for ett rosende takk i innlegg et stykke over her, en “takk” som egentlig bør sendes til min gode venn Otto W., som inndirekte ba meg om en uttalelse. Han har en tendens til slikt, når det gjelder motorisert tøys.
Medlem ? Jeg? Søringen med syltynt svenskeblod i åran? Jeg som knapt har vært nord for Sinsenkrysset!
Hva kan jeg bidra med uten å ødelegg deres fine flyt i en trivelig sone.
Men hva vet vi om framtiden? Kanskje jeg igjen dukker opp som troll fra en tobakkspung.

Ad bilde nesten øverst, det med startteksten;…1963 Vardø Yrkesskole på klassetur …
Her blir det nevnt at den framre bilen er en Opel Kapiten. Den neste er en Skoda Octavia, deretter følger en Ford Consul 315. Kanskje dere husker den med skrå bakrute slik Angliaen hadde.
Neste ligner mye på en Morris Mini, men her er jeg i tvil pga billedkvaliteten. Til sist den nevnte Ford Taunus P3, med sin meget karakteritiske form.
Kanskje bringer dette fram flere minner om biler, folk og utflukt?

Jan einar. Jeg husker consulen med den skrå bakruta det var noen få i vardø på den tiden. Men jeg minnes en bil som vistnok het Zefyr/Zepyr eller noe lignende og den hadde muligens en lignende form.Kjenner du til det?

Jan Einar og Håkon.
Zephyr. Det gikk en slik drosje i Vardø på 60 tallet. Lurer på om det ikke var Willy Hågensens drosje.
Jan Einar. Det skvalper mye rart i våre blodårer også og det er ikke alle våre aner som er offisielle, og om du ikke har vært nord for sinsen krysset, spiller ingen rolle.
Otto W er alibi godt nok.
Men vær gjesteskribent og gløtt til sidene inn i mellom.
Til Thorbjørn med de fine bildene. Jeg fikk vanvittig hjemlengsel nå.
Kom med flere fine bilder, alt blir verdsatt.

Zephyr var storebroren, og den hadde en “normal” bakrute.

Det er nok rett det, Aage, at Zephyr var “storebror”, men jeg må få lov å tilføye noen familiære sannheter.
La oss begrense perioden til 1962-66. På den tiden kunne Ford Motor Company i England levere biler i svært mange størelser. I “storebrorfamiliens” utvalg av varianter, bør det nevnes at det faktisk var en “lillebror”; Zephyr 4. Den hadde en 4 sylindret motor. Så kom den mellomste broren; Zephyr 6, som forståelig nok kunne by på en 6 sylindret motor.
Men den virkelige “storebroren” fra Ford i England og så absolutt kongen på haugen, var den meget påkostede Zodiac. En herlig bil for oss som har litt forkjærlighet for Englands svar på de amerikanske “dollarglisene”.
Spesielt de 2 første var meget vanlige som drosjer, også her på Østlandet. Romslige og solide biler.
Over er nevnt Ford Taunus 17M. Det var en Tysk Ford og vell så populær salgsmessig for menigmann, som de nevnte store engelske Fordene.
—
En herlig tid å vokse opp i, de glade framgangsrike 60-årene!

—

For å illustrere hvilket karroseri jeg snakker om, legger jeg ved et bilde av en Zephyr 6 , ca 1964 modell. Men de var jo like i årene 1962 til 66.

Takk for et glimrende bilinnlegg!
Jeg hadde glemt Zephyr 4, og javisst hadde vi Zodiac’en. Men Zodiac’er var det ikke mange å se av. I praksis var det derfor Zephyr 6 som måtte gjøre tjeneste som dollarglis-erstatning, en slags dollarglis light, om jeg så må si.
Men det som virkelig gjaldt, var jo V8’erne. De Soto var min favoritt, etter at vi kjørte en De Soto opp Kvænangsfjellet uten å skifte gir (den gikk på “direkten”). Men det samme gjorde jo alle V8’erne, har jeg inntrykk av, så det var vel noe med den første kjærligheten her.

litt på siden av fastlandsforbindelse, Det var en kontosjef i Norges Bank i Vardø som hadde den 6 sylindra utgaven med høyreratt.

Bare LITT på siden, Håkon, det er bra å få vite noe om dem som brukte fastlandsforbindelsen også. Historien om deg og motorsykkelen er sånn sett midt i blinken! Den sier mye om hvordan man kom seg til og fra øya.

Jan Einar,Er det mulig å identifisere bilen lenger opp på siden utfra dette bildet? Jeg mener å huske at det satt en totakter i den om ikke hukommelsen svikter nå også.

Oij-oij oij!
Ett sjeldent vakkert syn, en Goliath stasjonsvogn.
Kommer tilbake med mer og sikkert mer korrekte opplysninger i kveld.

ja det var bilder fra en av de to sommer dagan i år! å da er det gjævlig fint hær!
du får ta dæ en tur når du har hjem lengsel…:-)

Aage, du har jo sikkert mange saker å komme med. Husker dine amcars med V8 hvor hver sylinder var like stor som en Bjellands Fiskebolleboks, eller kanskje Joika kaker siden du ofte kjørte den veien. Jeg husker blant annet på Komagværsletta hvor du ikke kjørte, men fløy! Så sider vi ikke mer om det. Trans Am og Oldsen til KK.
Fattern var en av de første i Vardø med bil, det var før den tid at bilferga kom, han brukte den til å kjøre brød ut til butikkene. Opel Rekord mener jeg å huske det var.
En gusjegrønn varebil.
Og den kjørte vi på ferie med til Oslo i 1964, men da må det nesten ha vært bilferg likevel?
Det var muligens den allerførste bilen han hadde som kom før Opeln.

Husker at vi kjørte nedover på 9 dager, var i Oslo knappe 6 før vi måtte karre oss oppover igjen.
Det var jo verken fjæringer, støtdempere eller veier som tilsa bilferie.
Vi levde nomadetilværelse bak i bilen, brodern og jeg, hvergang vi traff en skikkelig kul, så byttet vi plass. Og som vi kranglet og sloss!
Det var bare stille når vi var bilsyke og spydde om kapp. Muttern var jo hissig og ble lett forbannet og jeg husker godt tildragelsene vi fikk. Men det var fine campingturer.
Ivalo, Rovaniemi, Piteå Havsbad osv.
I telt uten bunn, med foreldre som snorket, solen som stekte som besatt. Og en lillebror som terget vettet av meg. Gud som jeg savner den tiden.
Vi reiste på ferie med en annen Vardø familie. Med 2 rampete brødre i omtrentlig samme alder som brodern og jeg.
Jeg skal ikke nevne navn, men det er kjente Vardø navn.
De hadde fått beskjed om å sette fast teltet med barduner, men det var de for late til.
Forteltet ble likegodt bundet fast i støtfangeren.
Og så skulle fattern og han andre faderen kjøre en tur til byen og fylle bensin ( dette var tidlig 60 tallet ) og dermed hørte vi et hvin, nei 2 hvin. Det første kom fra glidelåset som knyttet forteltet og hovedteltet sammen. Det andre hvinet kom fra modern til de andre to guttene som sto og skiftet klær i forteltet. Fattern og den andre kjørte pent og pyntelig ut gjennom campingleiren og vinket tilbake til alle de som vinket til dem.
Og slik kjørte de sikkert i 2-3 km før de oppdaget at noe var galt.

Det ble en dyr ferie med nytt telt nr 2 det året for familien.
Fortsatt skal jeg ikke nevne navn, men den yngste av sønnene ble lugget noe alvorlig kraftig av sin mor og sletra bortover bakken.

Ha en god dag.

Vi burde skaffe oss en egen biltråd, Bengt, men siden du utfordrer meg, må jeg vel fortelle om episoden på Komagværsletta.
Vardøværingene ble jo litt yre når de kom seg over på landet. En hyggelig fyr med flunkende ny BMW 3.0 si, utfordret meg og min brukte TransAm 1971, som under det litt sjabby utseende panseret imidlertid hadde en 455 CID kraftplugg med 4-ports Rochester forgasser. Så den fikk suppe nok ved behov!
Etter nøye befaring av sletta (ingen sauer, ingen måker, no nothing) falt startflagget. Min konkurrent jobba fælt med første og andre gir og holdt vel på en måte følge. Jeg på min side hadde bare å klemme pedalen i bånn og la automatikken jobbe, og da TransAm’en sjaltet fra en’a til to’a, og samtidig la igjen to svarte striper på asfalten, forsvant BMV’en i blårøyken bak.
Men da forsvant fartsgrensa også, så det var bare å bakke opp.

Beklager folkens, jeg stormer inn fra syd uten å ha mye å si fra deres verden, men som metrologene er jeg over hodet ikke til å stole på!.
Etter å ha sett nøyere på bildet til Håkon Bauna, må jeg trekke tilbake min påstand om at dette var en Goliath.
Det er alltid lettere å fortelle om været etter at det har passert oss, slik er det med biler også.
Den overnevnte småtassen er selvfølgelig ikke blitt større, men her kommer svaret på “frågen”.
Mellom 1957 og 61 produserte Lloyd Motoren Werke GmBH en model som fikk navnet Alexander. Dette var en 2 sylindret 4 takter som opp bakkene i Norge må ha hatt et stort ønske om medvind. Med sine 19Hk, blåste den ikke så mange andre av veien.
Men så var det vår lille sak… Her varter Håkon opp med en luksus utgave av bilen. Alexander TS, heter den. mener oppstarten på denne varianten kom i 1958, og er kjenspak på sin elipseformede grill. …Og her varter Lloyd i tillegg opp med en skikkelig “springare”. Motoreffekten på denne råtassen er nå oppe i hele 25Hk! Og så hadde den asymmetriske lykter!!
—
Tar også med at bilen til venstre på bildet er en Opel Kapitän. Etter den “grovribbede” grillen å dømme, må det være en 1954-55 modell.

Sist sommer hadde vi mye trafikk i tråden om fastlandsforbindelsen og fergeleier med påfølgende bilder av biler i vent på ferga. Vedlagte foto fikk jeg av eks Vardøværingen Pål Ytterstad og det var hans far Fredrik Ytterstad ( tidligere Vardø Radio ansatt ) som tok dette og mange andre praktfulle bilder på 60 tallet. Køen er fra fastlandssiden og den første bilen er en Skoda Octavia og tar jeg ikke mye feil er det min søster Karin og svoger Hans sin bil. Vi har fått tillatelse av Pål til å publisere bildene i Origo.no, men hvis dere går inn på Facebook og søker på Pål vil dere kunne studere alle fotoene. Men de kommer nok etterhvert her i denne sonen Nordre Varanger og fergetråden.

Det neste bildet er fra samme person(er) og viser fergeområdet på 60 tallet.

Her må han vel ha vært opp i masta og fotografert?

Ja, han jobbet i Vardø Radio og det er de som eier mastene. Jeg ser at han har flere oversiktsbilder.

som dette som mest sannsynligvis er Hilmar Bertheussens minkfarm. Men dette har jo egentlig ikke noe med fastlandsforbindelsen og Gunnariplanen å gjøre. Det eneste jeg kan unnskylde meg med er at jeg kan huske at rømt mink gjemte seg ved fergeleiet og at Bussesundet er i bildet.

Dessverre nettopp oppdaget denne!

Skal lese igjennom alt etterhvert, men inntil jeg har fått gjort det, er det bare å takke for interessen.

Hei, Svartnes var ingen fiskebåt da den ble satt inn, det var en trebåt, joda, men det var ei passasjerferge med i flg sertifikatet plass til TO biler, gud vet hvor på dekket disse skulle stå. Etter FFR solgte den till Helge Øi fra Bodø brukte vi den en god del som dykkerbåt på kysten, Den sank i 1970 på havna i Fosslandsosen i Nord Trønderlag på Otterøya, etter at det tok fyr i bysseovnen ombord i jula. Helge ble uten både båt og dykkerutstyr. Den gikk også under navnet Strykejernet, da den lignet.

Det som er moro med slike tråder som ikke er klart definerte er at de er innom nesten alle tema underveis. Med mengder av flotte bilder og anekdoter og ingen begrensninger. Jeg startet denne tråden med å scanne inn et gammelt kart tegnet av Oscar Gunnari like etter krigen og som skisset opp hans syn på Vardøs mulige fremtid. Siden har vi streifet innom minkfarm, biler, motorsykler, ferger and You name it. Til siste kommentar fra en navnebror, vi burde hatt en ren fergetråd ettersom mange har gode minner fra den delen av kystlivet. Selv husker jeg fra min spede barndom en tur fra Smelrors stenkai med fergemann Thorsen til Vardøs stenkai like under Lushaugen. Sistnevnte er forøvrig avbildet så flott av Thorbjørn J. omtrent midt i denne tråden.

Oscar Gunnari. Kjent navn for eldre Vardøværinger. Mannen bak " Gunnariplanen ". Men hvordan gikk det med han? Husker jeg ikke feil så forsvant han engang på 60 tallet på Jarfjordfjellet? Er det noen som vet mer enn som så? Husker ett rykte som fortalte at han var blitt observert i Murmansk.

Å motorsykkeln, den va nok en DKW RT 125 fra midten av 50-tallet.

For en tid tilbake hadde vi en aktiv tråd som tok opp det med de gamle fergeleiene i Vardø og det sosiale livet i fergekøen, fastlandsforbindelse og Gunnariplanen. ( Hvor ble det forresten av Oscar Gunnari?).
Vi klipper og limer litt for å vekke opp tråden igjen. Mange fine foto i tråden ovenfor.
“Vardøs første bilferge Silsand.
( jeg har ennå ikke mestret skanningens kunst til fulle, beklager at bildene med underliggende tekst ble så små. )

Tatt fra Yngvar Skotnes sin artikkel i Årbok for Vardø 1983.
" Fra motorsnekke til tunnell " Utdrag:
" Vardø har gjennom årene hatt et utall av ferger. I 1936/37 kom ei Arendalssnekke til Vardø som ferge, før den tid rodde folk fra Smelror og Svartnes passasjerer over sundet, dette fortsatte i mange år etter krigen. I slutten av 40-åra kom to engelske snellbåter. Den ene " Årøy" hadde overbygg. Den forliste ved Kiberg i januar 1957. Mannskapet reddet seg iland, men gods og post gikk tapt. Høsten 1957 kom “Jeløy 1” ( også kalt " Komagen" ). Flere avisinnlegg fra den tidea forteller om ei ikke sjødyktig ferge. Rundt 1960 ble en fiskebåt, " Svartnes", satt inn i trafikken. Til 650 årsjubileet i 1959 fikk Vardø sin første bilferge og 22.desember 1982 ble ferga avløst for godt av tunnelen.
Fergeleiene for bilfergene ble lagt ved Lushaugen og i Svartnesbukta. Sjøl om de første fergene var avhengige av flo og sjø for å kunne ta biler, var de likevel et stort fremskritt. Men med bilferge og privatbilismen ble et gammelt problem forsterket- fergekøene.
Folk kunne stå i timesvis for å komme seg over sundet. Først i 1968 fikk Vardø permanente fergeleier, ei skikkelig bilferge og vinterveg over Domen. Før den tid var Vardø isolert halve året. Inntil 1968 var det en større parkeringsplass og kafe på Svartnes. Med ei skikkelig bilferge falt grunnlaget for disse bort.
Når det gjelder fergetrafikken over Bussesundet er det to navn man vanskelig kommer utenom: Skysskar Thorvald Thorsen, Smelror og fergeskipper Henrik Larsen. Førstnevnte satte folk over Bussesundet i en mannsalder, først med sjekt, senere med motorsnekke. Larsen begynte i FFR i 1952 og sluttet i november 1973 bare 14 dager før han døde. Begge disse står som symboler på fergeskyssen over Bussesundet “. Alt dette klippet ut fra årbok for Vardø 1983 og artikkelen er som nevnt ovenfor skrevet av Yngvar Skotnes.”

Skipper Larsen, ja, det var også en hardhaus.
Da han kom dødssyk på legekontoret, var han stadig i tvil om det var riktig å bli sykmeldt, noe han ikke hadde sansen for.
Men han greide knapt å stå på bena, så det var ingen grunn til å gå på vakt den dagen i alle fall.
Og noen flere vakter ble det ikke.
Men han levde videre i minnet, ved at vi snakket om ham, og utvekslet gode historier fra hans tid som skipper. De var det mange av!