Det her er en veldig interessant blog for en som mej, som er interessert om nord-norske historier. Jeg bor nok i Finland og kom tilfeldigvis til denne siden. Jeg beklager min dårlig norsk, men håper, at dere førstår min spørsmål.
I en kommentar av Aage Hegge Hansen til artikel “En uvanlig myntfunn i Vadsø”, nevnde han en historie om piraten Jan Mendoza og baskernes “hvaloljefabrik” i Tømmervika. Jeg husker å ha lest samme historie i Gamvik museum i en stor, gammel, svart bok, som handlade om hvalfangstens historie. Jeg husker, at det var i boken også mange andre interessante historier om emnet hvalfangst, som jeg ikke har funnet annetsteds.
Jeg har leitet etter denne samme boken forgæves. Jeg fannt det ikke heller mer i Gamvik museum. Beklageligvis husker jeg ikke navnet av denne bok, og tenkte, at kanske noen som leser denne blog, skulle vite hva den heter, og hvor kunne man finne denne bok.
Arne Olav Wahl venligst foreslå, at det kunne være en bok som heter “Jens Munk”. Men sovidt jeg husker, boken handlade ikke akkurat sjøkapteinen Jens Munk, sondern gamle historie om hvalfanst o Nord-Norge.
Also er jeg interessert om alle store, gamle, svarte bøkker som handler om hvalfangst i Nord-Norge!

Eini K.

Fikk et gammelt kart i gave. Og jeg antar at det er flere som synes slikt er interessant.
Ut fra de veiene som mangler og/eller de veiene som ser ut til å eksistere ( men som ikke gjør det) antar jeg at kartet må være fra ca 1950 eller eldre. Det er et offisielt kart fra Statistisk sentralbyrå og skal vise bosetning i Øst-Finnmark. Legg merke til bosetning midt inne på Varanger halvøya!?

Foto: astridw

Jeg tror kanskje at dere i Vadsø har verdens nordligste Pøbel. Inntil noen protesterer tror jeg ihvertfall at vi insisterer på det. Det er altså gatekunst laget med stensil dette skal handle om. Det er etterhvert blitt flere unge folk som er aktive innen denne kunstformen, men våre favoritter er vel Dolk, Strøk og altså Pøbel.
Denne form for gatekunst blir stadig mere populær og akseptert og blir i dag også presentert i gallerier og solgt som malerier. Streetart kan også sees som utsmykning på offentlige bygninger (paid art). Eksempler på det er Halden fengsel av Dolk eller som her i Larvik på den nye Thor Heyerdahl skolen av Pøbel.

Dette er altså malerier som det er betalt mye for, mens den i Vadsø har dere vel fått gratis? Den står litt utenfor allfarvei og er svært utsatt for vær og vind og vil nok falme etterhvert – men er altså verdt å ta vare på!
Det at vi fant en Pøbel i Vadsø var altså for oss turister en av flere positive opplevelser i byen deres!

Foto:astridw

Årets ferietur gikk med til å gjenoppfriske gamle minner i Varanger. Vadsø var en by som vi tidligere nesten ikke hadde vært innom så her ble det satt av to dager av totalt åtte dager i Finnmark. På vår vandring i byen kom vi over dette huset som vi aldri før hadde lagt merke til. Vi kikket litt rundt, men det var ingen å spørre til råds. De vi spurte senere var heller ikke helt sikre på hvem som hadde bygget det og hva det hadde vært brukt til. Tilbake i Larvik var gåten fremdeles uløst og i et forsøk på å få svar ble det sendt en melding til Areal og kulturvernavdelinga i Finnmark fylkeskommune. Der kjente de huset godt og her er svaret jeg fikk (noe redigert):

Det huset du spør etter er det gamle Finnmarksbiblioteket. Et artig hus, med en spesiell historie. Selskapet Finnmarksbiblioteket ble stiftet i 1892 for " at søge samle og opbevare bøger og manuskripter angaande Finnmarks historie, etnografi, sprog, naturhistorie og
statistikk samt alt der iøverigt kan tjene til opplysning om denne landsdel og dens befolkning gjennom tiderne" Biblioteket vokste i omfang, og i 1923 ble det bestemt å reise en bygning, altså den bygningen du har avbildet. Vadsø kommune stilte gratis tomt. Bygninger ble oppført av Hauans materialhandel i Hammerfest. Arkitekt er H. Chr. Hansen, Molde.

I 1962 kom selskapet under Aust Finnmark fylkesbibliotek, og ble et offentlig anliggende.

Under den 2. Verdenskrig ble bygningen brukt av tyskerne til å oppbevare bensin og kjøretøyer. Arkivet ble da flyttet til Tana i en privat bolig. Nesten alle bygningene i Tana ble brent. Vadsø ble ikke systematisk brent, men ble bombet av de allierte. Finnmarksbiblioteket ble stående igjen, om enn noe bombeskadet. Det meste av det verdifulle materialet gikk tapt, men en del var igjen i vadsø og en del var utlånt og kom tilbake. Vadsø bibliotek og noen andre som manglet hus hadde nå tilhold der, bl.a Varanger kraftlag og prestekontoret. Noen gjenreisningsarkitekter hadde også kontor der.

Da Vadsø bibliotek og aust Finnmark fylkesbibliotek fikk nybygg i 1964, ble materialet flyttet dit. Bygget sto da tomt, og sto i fare for å bli revet. Det ble imidlertid på slutten av 1970 pusset opp av Vadsø husmorlag til 6 års klubb. Fra 2003 har Vadsø husflidlag fått bruke lokalet til møter.

Vi anser huset som svært verneverdig.

Stor takk til Inger Koa, kulturvernkonsulent for et meget utfyllende og kjapt svar!

Jeg er redd for at hjemmesiden til Vadsø jeger- og fiskerforening er blitt hacket. Jeg får bare noe tull når jeg klikker på lenkene og falsk advarsel om at jeg er angrepet av virus. Hvis John Betsi ikke vet noenting om dette bør han alarmeres og få stanset hackingen. Jeg fikk imidlertid fiskereglene 2011 for Skallelvvassdraget på et Word Dokument som var lagt ut. Det er mulig jeg kommer i midten av august, men jeg vet det ikke ennå, og dette er også væravhengig. Langtidsvarselet må være gunstig.

Kva er beste vegen for å komma seg til denne hola?

På varanger.com står det at ein skal ta seg ned frå toppen av Domen. Tidlegare har eg høyrt om arrangerte turar som har gått langs sjøen, frå innforbi flyplassen. Kva er beste vegen? Formålet med turen er å ta bilder.

Sist eg var på Domen var eg ved den lille varden (sjå bilete) og gjekk litt rundt utpå kanten, men fann ingen openbar veg ned.

Håper nokon her i forumet har greie på dette. Har dessverre ikkje klart å få kontakt med turistinformasjonen i Vardø, så eg prøver i alle kanalar.

Jeg viser til denne minihytta.

En slik minihytte kunne jeg tenkt meg å plassere i f.eks. Skallelv eller Komagvær. Hytta ser ut til å ligge innenfor en overkommelig økonomisk ramme og vil fungere meget godt til bær- og fisketurer for folk som er kjent i terrenget fra før. Noen store innhugg i fiskebestanden ville jeg ikke representere siden det ikke er lov å fiske mere enn fire blink pr. døgn og må sette ut all blink over 1,5 kilo såvidt jeg har forstått. Bygg på 15 kvm krever ikke byggetillatelse, men jeg regner med at Fefo må gi sin velsignelse, men de trenger kanskje ikke å ta så mye hensyn til kommuneplanen. Såvidt jeg har forstått kan jeg kjøpe ukekort. Det beste ville selvfølgelig være sesongkort, men om forpakterne har anledning til det vet jeg ikke.

Eller: En av våre perler langs Varanger – VESTRE JAKOBSELV

Plutselig en soldirrende sommerdag den 5.mai 2011. Bilen er nyvasket og alle hestene under panseret våryre som bare det.
Klart for årets første sommertur – inn med familien, ut av støvete Vadsø sentrum, og vestover.

Havblikk og snødekte fjell i sør, et par fiskebåter omgitt av sjøfugl på etegilde, og det minner oss på at vi drar innom kolonialen når vi først er denne veien.

COOP i V.Jakobselv er en ren og ryddig butikk, antakelig den eneste i Vadsø kommune hvor det IKKE stinker parfyme noen steder i lokalet, og IKKE stinker av varene når vi kommer hjem. En skikkelig opptur for en gammel hygieniker.

Så til fots over gata til bakeriutsalget, med innkjøp av lekre bakervarer, pluss et delikat stykke pizza til avnyting i bilen. Rent og pent også der, og humøret enda bedre.

Så hva er da mer naturlig enn å avslutte med (Varangers beste?) soft-is på ESSO. Mmmm!

Til overmål sto det en flokk med gjess på et jorde da vi kjørte hjemover, og jeg syntes granngivelig de nikket som ville de ønske oss velkommen tilbake. Så gjerne!

Turen tar til sammen under en time, og anbefales på det varmeste, bokstavelig talt!

Riksarkivet har bilde og en kort omtale av moloarbeidene i Vardø i 1884. Kanskje det kan være av interesse for flere. Her er en link til saken.

Det ligger ute en interessant bokanmeldelse på nettet, i sonen Litteratur i Larvik.
Hva den har med Nordre Varanger å gjøre? Jo, forfatterinnen er født og oppvokst i Vadsø. Uten at det nødvendigvis har påvirket innholdet i hennes første roman. Men dere får selv lese boka og avgjøre det.

Far min er oppvokst på Svartnes, på samme plass som fritidsboligen vår ligger. Jeg driver litt på med slektsforskning og har funnet ut at mine aner har vært bosatt der siden første halvdel av 1800-tallet. Selv om at vi har hatt hytte på Svartnes siden 1951 vet jeg svært lite om hvordan det så ut der før krigen. Jeg har noen bilder fra Svartnes, men skulle svært gjerne ha kommet i kontakt med noen som vet mer om hvordan det var på Svartnes før krigen.

Det er navnet på Bjørnar J sin suksesstråd et annet sted på Origo.

Jeg tar opp tråden her i Varanger-sonen, for det første fordi den opprinnelige tråden er så svær at min gamle PC får alvorlig åndenød når jeg skal inn der (og derfor vil jeg for min del skrive eventuelt nye kommentarer og argumenter inn her).

For det andre er spørsmålet interessant, og det står mange spennede argumenter å lese på den opprinnelige tråden. Jeg ser at det er noen som har vært der i det siste, og jeg vil anbefale enda flere å titte innom.
Det var som sagt Bjørnar som startet den, og datoen var 7.oktober 2009. Deretter var det fullt kjør fram til aktiviteten døde ut, med siste kommentar den 16.juni 2010 kl 22.

Egentlig er det ikke så mye å legge til, men siden det er flere måneder siden vi ble oppdatert, vil jeg bare spørre om det er noen som vet hva som skjer i saken. Er veispørsmålet satt på dagsorden?